Livslang læring er et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk. Målet er at alle skal ha mulighet til å ta utdanning og til å oppdatere sin kompetanse gjennom hele livet. Oppdatert og ny kunnskap er nødvendig for å bedre konkurranseevnen og øke fleksibiliteten i et arbeidsliv i omstilling. Den enkelte får større valgfrihet og muligheter til å realisere egne ønsker og behov.
Voksenopplæring i Norge omfatter i hovedsak disse områdene:
- grunnskoleopplæring for voksne
- videregående opplæring for voksne
- opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere og flyktninger
- høyere utdanning arbeidsmarkedsopplæring læring i arbeidslivet
- opplæring arrangert av studieforbundene
- fjernundervisning
- folkehøgskolene
De som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så sant de ikke har rett til videregående opplæring etter Opplæringslovens § 3-1. Retten til opplæring omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. Opplæringa skal tilpasses behovet til den enkelte. Voksne som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning, og voksne som har særlige behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter, har rett til slik opplæring. Kommunen har ansvaret for at voksne får dokumentert opplæringa de har gjennomført. Voksenopplæringen reguleres bl.a. av Voksenopplæringsloven og Opplæringsloven - kapittel 4A.
Skyssbestemmelser for personer som får grunnskoleopplæring etter Opplæringslovens kapittel 4A:
Voksne som ikke har fullført grunnskolen, og som bur mer enn fire kilometer fra skolen/ opplæringsstedet, har rett til gratis skyss. Voksne som på grunn av funksjonshemming, sykdom eller skade har behov for det har rett til gratis skyss uavhengig av veilengde.