Illustrasjonsbilde for Handlingsplan for flyktninger

Web-versjon

Handlingsplan for mottak og integrering av flyktninger i Fet kommune

Her har vi lagt ut Handlingsplan for mottak og integrering av flyktninger i Fet kommune, i håp om at det skal være enklere for alle å få tak i svar man lurer på, rundt integrasjonen av flyktninger som vi mottar i Fet kommune. Klikk på overskriftene for å lese kapitlene.

Fet kommune skal være en kommune der det er bra å bo og vokse opp. En kommune som skal hjelpe flyktninger som trenger å starte livet sitt på nytt, bli integrert i lokalmiljøet og føle tilhørighet til sitt nye hjem.

Fet kommune har som mål at 70 % av deltakerne i introduksjonsprogrammet skal være i ordinært arbeid eller studier ved fullført program. For å oppnå dette er det viktig at flyktningene opplever integreringsarbeidet i kommunen som helhetlig, strukturert og koordinert mellom enhetene de er i kontakt med.

Denne handlingsplanen skal gi et innblikk i det integreringsarbeidet som pågår i kommunen og være til hjelp for å koordinere de forskjellige enhetene som er i kontakt med familiene som blir bosatt i Fet. Flyktningtjenesten håper planen vil være til hjelp slik at vi i fellesskap som kommune kan gi de som er bosatt her best mulig forutsetninger for å starte livet sitt i Norge og Fet.

Planen gjelder personer som etter avtale med Integrerings og mangfoldsdirektoratet, IMDi, er bosatt i Fet kommune. Planen gjelder de første årene etter bosetting, men vil være et nyttig hjelpemiddel frem til den bosatte er blitt selvhjulpen, eller har flyttet ut av kommunen.

I tillegg til de som er bosatt i samarbeid med IMDi, omfatter planen de som er familiegjenforente med nyankomne flyktninger, dersom de har kommet til landet innen 5 år fra bosettingsdato. Planen gjelder dessuten andre innvandrergrupper som ifølge gjeldende regelverk, eller etter andre vedtak, har rett til oppfølging og integreringstiltak i regi av Fet kommune.

Mål for mottak og integrering av flyktninger i Fet kommune:

·         70% av deltakerne i introduksjonsprogrammet skal være i ordinært arbeid eller studier ved fullført program

·         Flyktninger bosatt i Fet kommune skal være selvhjulpne og aktivt deltakende i samfunnslivet i løpet av 2 år.

For å oppnå dette må integreringsarbeidet startes så tidlig som mulig etter bosetting av nye flyktninger, herunder:

·         Kartlegging av eksisterende kompetanse

·         Realistiske mål og en individuell plan (IP) skal utarbeides i samarbeid mellom deltaker og flyktningtjenesten

·         Introduksjonsprogrammet må være fleksibelt med mulighet for individuell tilrettelegging slik at deltakere kan nå målene de har satt i IP

·         De med behov for videre utdanning på grunnskolenivå, eller i videregående skole for å nå mål i IP, skal få tilbud om dette

·         De med behov for arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV for å nå mål i IP skal få tilbud om det

·         Boliger skal være tilpasset det behovet flyktningene har og det faktum at de aller fleste er avhengig av kollektivtransport til og fra skole og arbeid

·         Flyktninger bosatt i kommunale boliger gis hjelp til å skaffe seg egen bolig på det private leiemarkedet

·         Kommunen skal om mulig legge til rette for «leie til eie» for bosatte i kommunal bolig som har mulighet for å ta lån i ordinær bank eller gjennom Husbanken

·         Få tilbud om boveiledning ved behov

·         Sørge for barnehage- og skoletilbud slik at barn blir inkludert, integrert og utvikler gode språkferdigheter

·         Bidra til at kvinner, på lik linje med menn, gis mulighet for inkludering og integrering i samfunnet, blant annet ved å sørge for barnehagetilbud

·         Ha nødvendig kompetanse i helsetjenesten på migrasjonshelse og behandling av traumer

·         Kommunens enheter skal ha kunnskap om bruk av tolk og bruke tolk ved behov slik at ikke-norsktalende får bistand på lik linje med andre innbyggere

·         Flyktninger bosatt i Fet skal oppleve kommunen som en helhetlig og koordinert enhet, som er samstemt, respektfull og tydelig i kommunikasjonen

Kommunen forventer at alle flyktninger som blir bosatt i kommunen gjør sitt beste for å oppnå målene de har satt i IP

Fet kommune ønsker å bosette flyktninger i utleieboliger eid av kommunen eller Fet utleiestiftelse. Erfaring tilsier at dette er mer stabilt og skaper større forutsigbarhet enn i det private markedet. Forutsigbare boforhold leder til en bedre integreringsprosess og bidrar til at det blir lettere for deltakeren å utnytte tiden i introduksjonsprogrammet.

Bosettingsprosessen

Fet kommune bosetter flyktninger på anmodning fra IMDi. Når kommunen mottar anmodning om bosetting, avklarer flyktningtjenesten om egnet bolig er tilgjengelig og starter bosettingsprosessen. Tjenesten tar kontakt med asylmottak eller Utlendingsdirektoratet, UDI, for å avtale tidspunkt for mottak av flyktningen(e).

Før bosetting gjennomgås informasjon om hen som skal bosettes. Aktuell informasjon presenteres på et bosettingsmøte i kommunen slik at enhetene kan være forberedt på mulige ansvarsoppgaver. Flyktningtjenesten klargjør boligen, møter hen som skal bosettes på Gardermoen eller Lillestrøm togstasjon, og sørger for skyss til boligen. Utleier, flyktningtjenesten og tolk gir veiledning om boligen og gjennomgår leiekontrakten i fellesskap. Det fattes vedtak om økonomisk støtte i forbindelse med bosettingen og for tiden frem til ytelse fra introduksjonsprogrammet blir utbetalt.

Flyktningtjenesten bistår den nyankomne med å komme i kontakt med politi for reisebevis, skattekontor for skattekort og personnummer og bank for å søke om konto. I tillegg vil tjenesten bistå med å søke aktuelle støtteordninger som barnetrygd, bostøtte o.l. Det vil videre bli sørget for oppstart i introduksjonsprogrammet og satt opp tid for kartleggingssamtale. Om nødvendig blir vedtak om supplerende økonomisk hjelp fattet hvis introduksjonsstønaden ikke er tilstrekkelig til å dekke utgiftene den bosatte måtte ha.

Kommunale boliger

Eiendomsavdelingen anskaffer og leier ut kommunale utleieboliger. Flyktningtjenesten er i tillegg representert i kommunens boligsosiale team og leie av Fet utleiestiftelses boliger blir også vurdert. I begge tilfeller opptrer henholdsvis eiendomsavdelingen og BORI boligbyggelag som utleier, og har de de samme rettighetene og pliktene som enhver annen boligutleier har.

Ved fastsetting av husleie i kommunale boliger benyttes gjengs leie. Med gjengs leie menes en gjennomsnittsleie, som betales for lignende boliger på lignende leievilkår i samme område. Med tanke på gjennomsnittsleien i Fet kommune må man derfor regne med at en barnefamilie er avhengig av supplerende sosialhjelp da introduksjonsstønaden ikke er tilstrekkelig til å betjene husleienivået i kommunen.

Boligmarkedet er presset og at det er vanskelig å skaffe boliger tilpasset flyktningers behov. I de første årene etter bosetting er det viktig å ta hensyn til flyktningenes særegne situasjon når boliger skal anskaffes. Dårlige boforhold og /eller lokasjon av boligen kan virke ødeleggende på integreringsprosessen og flyktningens evne til å benytte seg av mulighetene introduksjonsprogrammet gir.

Det er et mål at flyktningene skal bli selvhjulpne og finne seg egnet bolig på det private leiemarkedet. Kommunen kan bidra til dette blant annet ved å tilby kommunal depositumsgaranti for de som skal leie bolig, og aktivt bruke Husbankens virkemiddel som for eksempel startlån, for de som har mulighet til å betjene et huslån. Kommunen ønsker å legge til rette for «leie til eie» slik at flyktninger som er i arbeid gis mulighet til å kjøpe sin egen kommunale bolig om det er mulig.

Tiltak:

·         Flyktninger bosettes i boliger tilpasset deres behov

·         Flyktninger tilbys hjelp til å finne seg bolig på det private leiemarkedet

·         Kommunen ser på muligheten for «leie til eie» for flyktninger som har mulighet til å ta opp lån

Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby et helårlig fulltidsprogram som går over 2 år. Programmet skal inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og tilpasses den enkeltes individuelle behov ut ifra hens forutsetninger for å komme seg ut i ordinært arbeid eller utdanning.

De som har rett til å delta i introduksjonsprogrammet er ifølge § 2 i introduksjonsloven1 nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått

·         asyl, jf. utlendingsloven § 28,

·         oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven § 35 tredje ledd

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-80#KAPITTEL_2

·         fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven § 34

·         oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven kapittel 6. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening.

·         fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b, § 53 annet ledd eller § 53 tredje ledd. For personer som nevnt i første punktum gjelder retten og plikten til å delta i introduksjonsprogram i to år fra det tidspunkt det er gitt oppholdstillatelse på grunnlagene som er nevnt.

Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal fattes.

Introduksjonsprogrammet i Fet

Flyktningtjenesten er organisert i NAV Fet og har en koordinerende rolle for enheter som møter flyktninger i sitt arbeid i kommunen. Tjenesten har ansvar for å tilpasse introduksjonsprogrammet til hver enkelt deltaker.

For å øke effektiviteten av programmet har flyktningtjenesten utarbeidet en oversikt over oppgaver som bør utføres for hver enkelt deltaker i løpet av de første tolv månedene etter innrullering i introduksjonsprogrammet:

1.                   En grundig kartlegging av deltakeren. Kartleggingen begynner i prinsippet før deltakeren er bosatt, med gjennomgang av eventuell kartlegging UDI og / eller asylmottaket har utført. Flyktningtjenesten utarbeider i tillegg egen kartlegging når det gjelder bakgrunn og fremtidsmål så raskt som mulig etter bosetting. Det utarbeides som regel også en ny kartlegging i samarbeid med opplæringsinstitusjonen deltakeren skal på, uavhengig av om det er norskopplæring, grunnskole eller videregående skole.

2.                   På bakgrunn av kartleggingssamtalene, utarbeides en lovpålagt individuell plan, IP, i samarbeid med deltakeren. I planen skisseres et løp deltakeren kan følge for å oppnå sitt mål om ordinært arbeid eller studier så raskt som mulig. Et viktig element i planen er at det spesifiseres hvem som har ansvar for hvilke punkter og progresjonen i planen. På denne måten binder både deltaker og flyktningtjenesten seg til planen og anerkjenner at begge har ansvar for at tiden i introduksjonsprogrammet blir vellykket.

3.                   Etter 3 måneder i språkopplæring gjennomføres trekantsamtale med kontaktlærer. I samtalen fokuseres det på deltakerens språkutvikling på skolen.

4.                   Avhengig av deltakerens språknivå i punkt 3 vil flyktningtjenesten så raskt som mulig lete etter et egnet sted for språkpraksis.

5.                   Deltakeren digitaliseres. Få land i verden benytter seg så aktivt av digitale, søknader, CVer, skattemeldinger og kommunikasjon med offentlige kontorer som Norge. Erfaring tilsier at denne digitale offentligheten og hvordan forholde seg til den, er uvant og vanskelig for de fleste som bosettes i kommunen. Avhengig av deltakerens IT-kompetanse, språknivå og muligheter på arbeidsmarkedet begynner digitaliseringsprosessen i måned én til seks i programmet. Flyktningtjenesten benytter seg av NAV sin digitale plattform, CV-verktøy og jobbdatabaser, Digipost og lignende for å trene opp deltakerne i hvordan søke jobb og leve i det digitale Norge.

6.                   Et halvt år etter første trekantsamtale med kontaktlærer gjennomføres ny samtale der språkutviklingen vurderes. Er deltaker, lærer og flyktningtjenesten fornøyd, fortsetter deltakeren det løpet som er tilrettelagt. Er deltakers progresjon for rask for skolen, eller om progresjonen har stagnert, vurderes det om det må settes inn andre tiltak som utvidet språkpraksis, ekstra lærerstøtte, eller bytte av utdanningsinstitusjon til en som kan tilby mer tilpasset undervisning.

7.                   Etter å ha vært i språkpraksis i tre måneder, møtes deltaker, arbeidsgiver og flyktningtjenesten. Avhengig av deltakerens ønske, språknivå og språkprogresjon vil deltakeren avslutte forholdet til praksisstedet, utvide språkpraksisen med tre nye måneder, eller gå inn i arbeidspraksis på samme sted.

8.                   Er praksisforholdet i punkt 7 avsluttet på grunn av at deltakeren har oppnådd et norsknivå som tilsvarer «arbeidsnorsk», og praksisstedet ikke er et sted med reell mulighet for arbeid, vil flyktningtjenesten i samarbeid med deltakeren finne et sted for arbeidspraksis.

9.                   Mot slutten av første år i introduksjonsprogrammet gjennomføres en ny kartlegging av deltakeren og en revurdering av deltakerens IP. Har både flyktningtjenesten og deltaker greid å følge planen, bør år to av introduksjonsprogrammet kunne brukes til individuelle arbeids- og /eller utdannings-rettede tiltak. Hvis ikke revurderes planen og det settes opp nye mer realistiske mål for deltakeren.

Introduksjonsprogrammet er i utgangspunktet toårig, men vil i samråd med deltakeren avsluttes om hen får relevant arbeid, eller kommer inn på studier som gjør det vanskelig å følge programmet.

Fet kommune åpner også opp for et tredje år på introduksjonsprogrammet. Dette vurderes individuelt for hver enkelt kandidat, men er særlig aktuelt for kandidater som er i grunnskole, eller ordinær videregående utdanning.

Flyktninger som bosettes i Fet, er alt fra analfabeter til akademikere, noen er overføringsflyktninger som aldri tidligere har bodd i Norge, mens andre har bodd årevis på asylmottak og har gått på ordinær norskspråklig skole.

Den første kartleggingen som utføres med tanke på norskopplæring, er utelukkende basert på alder. Barn i barnehagealder går så raskt som mulig inn i ordinær barnehage, og barn i grunnskolealder skrives inn på sin nærskole og følger undervisning der, hvis de har språklige forutsetninger for det. Om norsknivået mangler, følger de undervisning ved innføringsklassen på Riddersand barneskole.

Flyktningtjenesten vil så raskt som mulig kartlegge om de over grunnskolealder har tilgang til papirer som dokumenterer skolegang. Basert på dokumentasjon over tidligere skolegang og fremtidige ønsker, vil deltakeren få tilbud om opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved Voksenopplæring Aurskog-Høland kommune, opplæring i grunnskolepensum ved en annen utdanningsinstitusjon, eller studier ved en videregående skole i Akershus. Videre følges de opp i introduksjonsprogrammet.

Barnehage

Barnehagene er en uvurderlig arena for å sikre god norskopplæring og integrering av barna. Gjennom deltakelse i ordinær barnehage, får barna et rikt ordforråd på norsk, blir sosialt integrert med barn fra lokalsamfunnet og knytter bånd for både seg selv og resten av familien til lokalsamfunnet. Videre får foreldre til barn i barnehagen, tilgang til en fin integreringsarena der de kommer i kontakt med lokalsamfunnet gjennom barnehageansatte og foreldre til de andre barna i barnehagen.

I følge Fet kommunes vedtekter gis barn i flyktningfamilier prioritet ved opptak i barnehage. Det er imidlertid et problem å få plass ved bosetting etter ordinært barnehageopptak, da alle plasser som regel vil være belagt. Mangel på tilbud i barnehage gjør at integreringsprosessen for barn og en av foreldrene stopper opp da de må være hjemme frem til barnet får barnehageplass. Dette skaper en skjevhet i hjemmet til flyktningfamiliene der en av foreldrene får mer norskkunnskaper enn den andre, og dermed får mer ansvar og kontroll over husholdet og dialogen med naboer og storsamfunnet generelt.

Det at kvinner ofte er de som blir gående hjemme, bidrar til økt skjevhet i maktforholdet mellom mann og kvinne i sitt nye hjemland, og hindrer integreringstempoet for både mor og barn. Ved bosetting av flyktninger i perioder som gir lang ventetid på barnehageplass, skal derfor kommunen vise fleksibilitet, og det skal kalles inn til et tverrfaglig møte der flyktningtjenesten, barnehagefaglig rådgiver og kommunalsjef møtes for å finne en løsning som gjør at integreringsprosessen for både mor og barn kan påbegynnes så raskt som mulig.

Innføringsklasse og SFO

Fet kommune har etablert innføringsklasse fra 1.-10. trinn for barn som ikke snakker norsk. Dette er en god integreringsarena der elevene blir kjent med norsk skole, og foreldre blir kjent med hva skolene forventer av dem som foreldre. Innføringsklassen har opprettet flere tiltak for å bedre integreringsprosessen hos barna, som ferieleir om sommeren, svømmekurs og leksehjelp. Nylig er det igangsatt et foreldreveiledningskurs, som skal gi veiledning rundt foreldrerollen i Norge og hvordan veilede eget barn i en fremmed skolehverdag. Kommunen ønsker å gjøre kurset til en fast del av introduksjonsprogrammet. Det arbeides for å utvide tilbudet slik at alle deltakere uavhengig av språk og kjønn kan delta.

Mange av barna sokner imidlertid ikke til Riddersand skole der innføringsklassen ligger. SFO blir derfor en viktig arena for at barna skal kunne knytte seg til nærmiljøet der de bor. Flyktningtjenesten oppfordrer familiene til å melde barna inn i SFO ved sin nærskole. Kommunen dekker transport fra Riddersand skole til de respektive nærskolenes SFO. Opphold på SFO bidrar til at barna får knyttet bånd til nabobarna i tillegg til den verdifulle oppfølgingen de får i innføringsklassen.

Tiltak:

·         Videreføre tilbud om ferieleir, svømmekurs, o.l.

·         Etablere foreldreveiledningskurs for alle, uavhengig av språk og kjønn

·         Flyktningfamilier oppfordres til å melde barna inn i SFO ved sin nærskole

Voksenopplæring

Voksenopplæringen i Aurskog Høland er ansvarlig for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap til flyktninger og voksne innvandrere fra Fet. Det innebærer norskundervisning, avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap, samt et 50 timers kurs i samfunnskunnskap. Lærerne følger opp deltakeren i norsk og oppdaterer flyktningtjenesten jevnlig om progresjonen i trekantsamtaler.

Flyktningtjenesten sørger for å finne passende språkpraksisplasser for deltakerne og koordinerer tilbudet med voksenopplæringens timeplan.

Tiltak:

·         Alle deltakere i voksenopplæringen skal ha minimum to trekantsamtaler med flyktningtjenesten og lærer i året.

·         Alle deltakere i voksenopplæringen tilbys språkpraksisplasser

Grunnskole for voksne

Aurskog-Høland har ikke et tilbud om grunnskole for voksne. Fet kommune kjøper derfor skoleplasser ved Skedsmo voksenopplæringssenter ved behov. Det har til tider vært kapasitetsmangel i Skedsmo, men det er nå en enighet mellom voksenopplæringen i Skedsmo og flyktningtjenesten i Fet at elever fra kommunen prioriteres foran elever fra kommuner som ikke skal bli del av Lillestrøm kommune. Det er ønskelig å få et mer forutsigbart grunnskoletilbud på plass.

Tiltak:

·         Få etablert et forutsigbart grunnskoletilbud med tilstrekkelig kapasitet

Videregående skole

En del av flyktningene som er under 18 år har bodd i Norge i lengre tid før de blir bosatt i Fet, og har i tiden de satt på asylmottak fullført grunnskole og påbegynt ordinær videregående utdanning. I samarbeid med Inntakskontoret i Akershus vil flyktningtjenesten jobbe hardt for å finne skoleplasser ved ordinære videregående skoler slik at de ikke får avbrutt utdanningen som ble påbegynt i kommunen der de var på asylmottak.

Elever med ungdomsrett som har dokumentert grunnskole fra hjemlandet og ønsker videregående utdanning i Norge skal få hjelp til å søke seg inn på VGS ved første mulighet.

I tillegg vil noen elever ha dokumentert videregående utdanning fra hjemlandet, men mangle visse fag som vil gi dem studiekompetanse i Norge. Etter at opplæringsloven ble endret ved årsskiftet har disse nå voksenrett slik at de får studiekompetanse. I samråd med deltakeren og flyktningtjenesten, vil voksenopplæringssentrene bistå disse deltakerne med å søke på videregående opplæring i Akershus.

Tiltak:

·         Bistå de som ønsker videregående utdanning til å ta det som en del av introduksjonsprogrammet.

For å nå hovedmålet om å gjøre flyktningene selvhjulpne innen utgangen av introduksjonsprogrammet, er det viktig å arbeidsrette programmet så tidlig som mulig.

Flyktningtjenesten ligger i NAV i Fet kommune, og har derfor god kjennskap til markedsarbeidet og mulighetene NAV benytter for å hjelpe folk til å komme i arbeid. Det er hensiktsmessig å benytte seg mer aktivt av NAVs virkemidler, som gruppetiltak, lønnstilskudd og mentorordning i år to av introduksjonsprogrammet. Dette vil bidra til at flere kommer i ordinært arbeid og kan avslutte introduksjonsprogrammet før estimert tid.

Flyktningtjenesten har kontakt med et bredt nettverk av bedrifter som kan tilby språkpraksisplasser. Dette er praksisplasser i et ordinært arbeidsmiljø, som gir deltakerne erfaring fra norsk arbeidsliv og økte muligheter for å lære språket. Alle flyktninger i introduksjonsprogrammet i Fet skal få tilbud om språkpraksisplass når de deltar i programmet. Det er ikke alltid reell mulighet for videre lønnet arbeid på disse arbeidsplassene og deltakeren skal helst ikke være der i mer enn tre måneder av gangen. Unntak kan være de gangene deltakeren vurderes å lære mer norsk på praksisstedet enn gjennom norskopplæringen.

Flyktningtjenesten forsøker å få til samarbeidsavtaler med bedrifter om faste språkpraksisplasser som kan rullere blant deltakerne. Som Fet kommunes største arbeidsgiver ville det vært positivt om kommunen gikk foran og etablerte et par faste språk- og arbeidstreningsplasser ved kommunens enheter.

Tiltak:

·         Inngå avtaler med bedrifter om faste språkarbeidsplasser

 

Digitale arbeidssøkere

Flyktningtjenesten har erfart at bruk av digitale jobbsøknader og cv-databaser som nav.no, finn.no og webcruiter er en barriere for de aller fleste. For å motvirke dette har flyktningtjenesten som mål å gjøre alle flyktningene til digitale arbeidssøkere så tidlig som mulig i introduksjonsløpet. Dette skal de gjøre ved å bruke det nye digitale NAV og la flyktningene kunne påvirke løpet sitt i introduksjonsprogrammet gjennom innspill i sin digitale oppfølgingsplan på nav.no.

Ved å gjøre en del av kommunikasjonen om praksisplasser og arbeid mellom flyktningtjenesten og flyktningene digital, så får flyktningene tid til å venne seg til den digitale hverdagen de må ut i etter introprogrammet. Flyktningtjenesten har tro på at repeterende og kontinuerlig digital bevisstgjøring gjennom introduksjonsprogrammet vil være mer effektfullt enn de CV-verkstedene og søkekursene de får tilbud om i dag.

Tiltak:

·         I løpet av tiden i introduksjonsprogrammet skal alle få veiledning i nyttige digitale verktøy

 

Kvinner i arbeid

Flyktningtjenesten har fokus på at en like stor prosentandel kvinner som menn skal ut i ordinært arbeid. En utfordring når det gjelder dette er at flere av kvinnene mangler erfaring fra yrkeslivet. Det arbeides derfor med å opprette et nettverk av praksisplasser der kvinner uten erfaring kan få relevant arbeidspraksis og yrkeserfaring. Dette arbeidet er allerede godt i gang og barnehagene i Fet har tatt imot flere kandidater som er vanskelig å få plassert i andre bedrifter. Kvinnene har hjulpet til med å tilberede mat og effekten vises umiddelbart på deltakerens humør, språklige utvikling og selvtillit. Det er derfor viktig å utvide nettverket til også å gjelde andre typer arbeids- og utviklingsarenaer.

Tiltak:

·         Etablere flere arbeids- og utviklingsarenaer for kvinner.

 

Frivillige organisasjoner utgjør en viktig del av integreringsarbeid i Fet. Røde Kors, Fet svømmeklubb, KFUM/KFUK og Fet IL er blant de beste støttespillerne flyktningene har i kommunen. Flyktningtjenesten ønsker et enda tettere samarbeid med frivilligheten i Fet da det er tilhørighet til disse organisasjonene som virkelig knytter flyktningene til lokalmiljøet.

Et viktig aspekt for å knytte flyktingfamiliene til lokalsamfunnet, er barnas deltakelse i fritidsaktiviteter i kommunen. Dette gir familiene kunnskap om Fet, gjør at de kommer i kontakt med andre innbyggere i kommunen, øker deres engasjement for lokalsamfunnet og får dem til å føle seg mer hjemme i kommunen.

Det er imidlertid et hinder at organisert aktivitet for barn ikke er like vanlig i alle land, og når økonomien er trang er det å prioritere å betale en avgift for barnas fritidsaktiviteter fremmed for mange. Flyktningtjenesten foreslår derfor at kommunen i samarbeid med frivilligheten ser på en mulig prøveordning der flyktninger får delta avgiftsfritt i en fritidsaktivitet ved kulturskolen eller i en idrettsforening for en periode. Flyktningene har et sterkt fokus på at barna skal finne seg til rette i Norge og når de ser gleden barna har av fritidsaktiviteter blir det lettere å prioritere kurs og klubbavgifter i fremtiden.

Tiltak:

·         Vurdere mulighetene for å tilby familier en avgiftsfri prøvetid for fritidsaktiviteter

·         I samarbeid med frivilligheten se på mulige sentrale støtteordninger man kan søke på for å bedre integreringen i idrett og kulturlivet

 

Fet er som bosettingskommune ansvarlig for oppfølging av helsetilbudet. I all hovedsak skal flyktningene benytte seg av det ordinære helsetilbudet i kommunen. Ved bosetting skal alle inn til en samtale med helsesøster i kommunen, og eventuelle helserapporter fra asylmottak skal sendes helsetjenesten. Får ikke helsetjenesten dette må de ta kontakt med mottaket.

Flyktninger kan ha særlige helsebehov, og ha behov for tett oppfølging av psykisk helse, helsestasjon, fastlege eller spesialisthelsetjeneste. Det er viktig at dette blir kartlagt så raskt som mulig og at helsetjenesten får tilsendt eventuell kartlegging som er gjort før flyktningen kommer til Fet.

Det viser seg at mange av flyktningene har perioder der de virker nedfor og frustrerte. I samarbeid med psykisk helse arbeides det med å utvikle et kurstilbud som tar for seg temaer som stress, depresjon o.l. Kurset skal tilbys i løpet av tiden i introduksjonsprogrammet.

Tiltak:

  Utarbeide og tilby kurs i stressmestring, depresjon o.l. for flyktninger

 

Arbeidet med flyktninger er finansiert gjennom integreringstilskudd fra staten. Tilskuddet gis for fem år og satsene fastsettes årlig i statsbudsjettet. Det finnes i tillegg en rekke ekstratilskudd det er mulig å søke på. Flyktningtjenesten har behov for å få bedre oversikt over disse.

Tiltak:

·         Skaffe bedre oversikt over mulige integreringstilskudd

Tabellen nedenfor leses slik at kommunen får utbetalt 237 000 for en enslig voksen bosatt i Fet i 2018, mens vi får utbetalt 85 500 for en som ble bosatt i kommunen i 2015, og som fremdeles bor i Fet. I tillegg får kommunen utbetalt et engangsbeløp for barn i barnehagealder og eldre (>60år).

Satsene for 2018

Type tilskudd

Bosettingsår

Integreringstilskudd fra IMDI

Integreringstilskudd

År 1 (2018) Voksen

187 000 kroner

 

År 1 (2018) Barn

187 000 kroner

 

År 1 (2018) Enslig voksen

237 000 kroner

 

År 1 (2018) Enslig mindreårig

187 000 kroner

 

År 2 (2017)

239 000 kroner

 

År 3 (2016)

171 000 kroner

 

År 4 (2015)

85 500 kroner

 

År 5 (2014)

71 600 kroner

Barnehagetilskudd

År 1 (2018) engangstilskudd

25 800 kroner

Eldretilskudd

År 1 (2018) engangstilskudd

167 600 kroner

Flyktningtjenesten har som mål at over 70 % av de som har deltatt i introduksjonsprogrammet skal være i ordinært arbeid eller studier etter fullført program. I tillegg skal alle som har deltatt i programmet ha god kunnskap om sitt individuelle mål og hva som skal til for å oppnå dette målet i Norge.

Barna i familiene som blir bosatt i kommunen skal integreres gjennom fritidsaktiviteter, barnehage og skolesystemet, og få den nødvendige hjelpen de trenger for å ha like muligheter som andre barn i kommunen ved endt skolegang.

For å oppnå dette må kommunen være løsningsorientert og kontinuerlig øke integreringskompetansen. Det må legges til rette for et godt tverrfaglig samarbeid på tvers av alle enheter og frivillige organisasjoner som er i kontakt med familier med flyktningbakgrunn.

Flyktningtjenesten håper at denne handlingsplanen vil kunne gi innsikt i flyktningarbeidet som pågår i kommunen og være til hjelp og inspirasjon for et godt integreringsarbeid i dag og de kommende år. For det er som en enhetlig kommune, samordnet og med et felles mål vi skaper et inkluderende Fet. En kommune som gir flyktninger et nytt hjem der det er bra å bo og vokse opp.

Tips en venn  Skriv ut